Tjenestebeskrivelser
Skjema
Skogbruk
Den naturlige skogen i Nordreisa er i hovedsak furu og bjørk. I tillegg er det noe or og osp som er drivbart. Også rogn, hegg, selje, og vier vokser naturlig her, uten at vi i dag kan si at det har noen økonomisk verdi.
I skogreisinga er det gran og til en hvis grad furu som er de viktigste treslagene. Av gran er det først og fremst den vanlige grana av Ranaproveniens (proveniens = herkomst). Furua er mer stedegen, så her bruker en frø fra de nære områder.
Andre egna treslag som er blitt planta er sitkagran, lutziigran, kvitgran, lerk, contortafuru.
Skogreisinga startet på begynnelsen av dette århundre. Den eldste plantinga er fra 1913. Fram til andre verdenskrig ble det plantet ca 800 daa. Disse felta ble gjerdet inn for å unngå beiting (fredet mot beiting) og blir derfor kalt fredskogfelt. Fra begynnelsen 1950-tallet ble det tilsatt skogreisingsleder og planteaktiviteten økte betydelig. Nå er det tilplantet ca 22.000 daa i kommunen.
Vi har også en liten kuriositet i Nordreisa. Granas naturlige utbredelse nordover stopper i følge lærebøkene ved Rana, men vi har et lite unntak. I sørhellinga av Jiettanagor´sa som via Njallaav´zi har tilknytning til Reisadalen, står det det fire grantrær. De største er omkring 6 meter høye.
Vekstforholdene i kommunen er varierende. I Reisadalen er det store grusforekomster, som gir middels til låg bonitet, mens i liene er mer leirholdig og næringsrikt. De kambro-siluriske bergartene gir et godt jordsmonn, og i de solvendte liene med frisk fuktighet, er vekstforholdene til dels svært gode.
Den marine grense er ca 70 meter over dagens strandlinjenivå.
Noen nøkkeltall:
- I kommunen er det ca 400 skogeiendommer over 25 daa. Av disse er 300 mindre enn 250 daa.
- Den største skogeieren er Statskog, som eier nesten alt furuskogen i Reisadalen. Statskog har avdelingskontor på Storslett.
- Av kommunens totalareal på 3.435.000 daa, er ca 20 % skogkledd. Det produktive skogarealet er på ca 330.000 daa.
