FORTELLINGEN OM NORDTROMSINGEN

Langt mot nord, der avstanden er kort mellom de dypeste fjorder og det villeste alpelandskap, og mellom innland og kyst. Der viddene ligger vidstrakte, laksen spretter i elvene og stortorsken velter seg i havet, akkurat der, der finner du Nord-Troms.

Det er nettopp her seks kommuner med alle sine særegenheter og kvaliteter har funnet hverandre og inngått et unikt og fruktbart partnerskap. Ja, vi kan nesten si at Nord-Troms er som et Norge i miniatyr. Men du må ikke forledes til å tro at her er bare stillhet og ro. Langt i fra, her er mennesker med skaperkraft og vilje nok til å dra i gang de mest spektakulære festivaler og naturopplevelser. Og nyskapende bedrifter i ny og ne. Det er kanskje et stykke mellom hver kaffe latte og electronicakonsert, men aldri langt mellom kulturelle happenings, virketrang og en god latter.

I likhet med det øvrige Nord-Norge byr Nord-Troms på både midnattssol og nordlys. Men værgudene kan også være harde, så harde at vi til tider må holde oss innomhus. Vi som bor her og er stolte av det, vi er nordtromsinger. Og som du nok skjønner, nært knyttet til naturen. Vi har nemlig levd av og med naturen i all tid, og mange av oss driver fortsatt med fiske, landbruk og reindrift. Naturen har også formet oss som folk, og den har gjort oss vant til å klare oss sjøl. En tanke frittalende sies det at også at vi er. Og uhøytidelige, optimistiske, og rause. Det er vel derfor mange av de som besøker oss synes vi er et gjestfritt og inkluderende folk.

Men nordtromsingen er ikke kun norsk. Nordtromsingen er også samisk og kvensk. Det er en kulturell arv som vi er svært så stolt av. Det er her i Nord- Troms kulturene brynes, smelter sammen, og blir til ett. Til noe nytt og spesielt. Nordtromsingen er nemlig et resultat av de ”tre stammers møte”.

Dette er starten på en fortelling om nordtromsingen som er blitt til underveis i omdømmeprosjektet for Nord-Troms basert på det som kom fram på dialogseminar i alle kommunene. Denne fortellinga er ikke ferdig, og det kan lages andre fortellinger om Nord-Troms og nordtromsingen. Fortellinger har kraft, - de er med på å skape hvordan nordtromsingen oppfatter seg selv og hvordan andre oppfatter regionen. De er med på å skape omdømmet. Derfor vil prosjektet invitere alle til å bidra til fortellinger om Nord-Troms. En versjon av fortellingen ble presentert for rådsforsamlinga i Nord-Troms Regionråd, men ulike fortellinger kan brukes i ulike sammenhenger. Det er viktig at slike fortellinger har en kjerne som mange kjenner seg igjen i og oppfattes som troverdige.

 

KOMPETANSE PÅ FAGFELTET OMDØMMEBYGGING

I mai tok 18 studenter eksamen i studiet ”Omdømmebygging i Nord-Troms” i regi av Universitetet i Tromsø, og det ga masse kunnskap om hva som må til og hva som ikke er lurt å gjøre når godt omdømme skal skapes og ivaretas. På Forskningsdagene i september vil noe av dette presenteres, så vær velkommen til å delta!

  • Omdømmebygging av steder er en sammensatt prosess. Den fordrer bevisstgjøring om hvilke holdninger og handlinger som påvirker et steds omdømme, og ikke minst langsiktighet i arbeidet med å utvikle og eventuelt endre et steds omdømme. Det tar lang tid å bygge et positivt omdømme. Omdømme kan ikke kjøpes, men må bygges innenfra. Den lates strategi er annonsekampanjer.
  • En må være den en er. Hvis en ikke vet hvem en er, må en finne det ut. Dette betyr mindre fokus på image og mer fokus på innhold. Identiteten må danne grunnlaget for omdømmet, - ikke et tilfeldig image som man tror vil ”falle i smak”. Lik mennesker som har forskjellige identiteter og opptrer forskjellig i ulike sammenhenger, har også stedet forskjellige identiteter, og det kan være et interessant utgangspunkt. Man kan ha flere identiteter for et sted, f eks har Tromsø ulike identiteter; Nordens Paris, Ishavsbyen osv.
  • En må holde det en lover. Det er avgjørende å aldri skape forventninger en ikke kan innfri.

 

DIALOGSEMINAR I ALLE KOMMUNER

Prosjektet startet prosessen ved at det i samarbeid med Universitetet i Tromsø /U-vett ble avholdt dialogseminar i alle kommunene. Hensikten var å skaffe seg en forståelse av hvem man er (selvforståelsesperspektivet), hvordan andre ser en (utenfraperspektivet) og hvordan man ønsker å framstå (fremtidsperspektivet). Totalt deltok 170 mennesker, og på samtlige seminar ble det framhevet at ”3 stammers møte” er en felles identitet. Det kom selvsagt fram mye mer, og det fins rapporter fra disse seminarene, for de som er interessert i å lese mer.

 

HANDLINGSPLAN

Universitetet i Tromsø samarbeider med Nord-Troms Regionråd i et 2-årig løp, og forslag til handlingsplan er basert på dialogseminarene, eksamensbesvarelser fra studentene og andre resultater fra prosjektets arbeid så langt. Det foreligger 7 forslag til tiltaksområder med oppstart høsten -10. Disse vil bearbeides av prosjektmedarbeiderne før de legges til godkjenning i regionrådet. Det foreligger mange flere ideer til tiltak, som vil bearbeides på litt mer lang sikt, og som kan gjennomføres i hovedprosjektperioden over 3- 5 år, så det er fullt mulig å komme med innspill hele tiden. Ikke minst skjer det kontinuerlig god omdømmebygging av folk i Nord-Troms gjennom idrett, musikk, festivaler, reiseliv og andre bedrifter med godt rennome, osv, osv. Hver enkelt person som møter andre og det skapes positive reaksjoner, er med på å bygge positivt omdømme. Vi har derfor som et tiltak satt at det er viktig å kartlegge hva vi har allerede og som kan bygges på. Derfor kalles det ene tiltaket for ”Skattekista”. Her er de prioriterte forslagene til tiltak:

SKATTEKISTA – samle inn eksisterende materiale/kultur- og identitetsuttrykk fra Nord-Troms. Ansvar: prosjektmedarbeider Sigrun Johansen, Kvænangen tlf: 41438749

FORTELLINGA OM NORDTROMSINGEN – arbeide videre med kjernefortellingen, vurdere ulike alternative fortellinger og ”nye episoder”. Ansvar: prosjektmedarbeider Silja Karlsen, Skjervøy (i nært samarbeid med Universitetet i Tromsø) tlf: 90633595

FELLES LOGO som uttrykker tre stammers møte. Ansvar: prosjektmedarbeider Birgit D. Nielsen, Nordreisa, tlf: 9181578

UNGDOMMENS oppfatning av identiteten tre stammers møte. Finne mer ut om hva/hvordan ungdom identifiserer seg med nordtromsidentiteten. Ansvar: prosjektmedarbeider Inger Marie Åsli, Kåfjord, tlf 99552312

NORD-TROMS PORTAL felles hjemmeside for Nord-Troms – hva og hvordan og for hvem? Kan omdømmeprosjektet få ansvaret for fellessida som Nord-Troms kommunene har ønske om å få laget? Også vurdere bruk av sosiale medier. Ansvar: prosjektmedarbeider Maria Figenschau, Storfjord, tlf 91866347

DIALOGSEMINAR – prøve ut hvordan fortellinga fungerer på dialogseminar. Metoden utvikles i samarbeid med UiT og prøves ut i bygdene i Lyngen først. Metoden evalueres før bruk i resten av regionen. Ansvar: prosjektmedarbeider Rolf Johansen, Lyngen, tlf 91549538

INFORMASJON OG FORANKRING – regionrådet, kommunestyrene og næringsforumet er viktige målgrupper. Også arrangere en ”inspirasjonssamling” for 3. sektor i regionen, fordi denne sektoren utgjør en stor del av stedets omdømmebygging. Ansvar: prosjektledelsen ved Lisbeth Holm, tlf 97039938 og Berit Fjellberg, tlf 77770586