Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

I en BPA ordning må det være en arbeidsleder som har det daglige lederansvaret. Denne rollen skal i hovedsak ivaretas av brukeren selv. Hvis brukeren ikke kan ha denne rollen, kan den ivaretas gjennom noen som kjenner brukeren godt. Dette kalles en medarbeidsleder. 

Hvis du får organisert hjelpen din som BPA, kan du innenfor den tiden du er innvilget hjelp, i prinsippet styre:

• hvem du vil ha som assistent
• hva assistentene skal gjøre 
• hvor og til hvilke tider du skal motta assistanse

Det finnes imidlertid begrensninger på disse punktene.

Du har rett til å organisere tjenestene praktisk bistand og opplæring og støttekontakt som BPA hvis du

• er under 67 år, og
• har et langvarig behov for tjenester (ut over 2 år), og
• har behov for tjenester i minst 32 timer pr. uke.

Du kan også ha denne rettigheten hvis du har behov for hjelp i minst 25 timer i uka, men ikke hvis kommunen kan dokumentere at det blir vesentlig dyrere å organisere tjenestene som BPA. Det er kommunen som vurderer hvor mange timer du har behov for.

Retten omfatter også avlastningstiltak for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 2).

Du har ikke rett til BPA når hjelpen du får krever at det er flere enn én tjenesteyter til stede, eller hvis du har behov for tjenester om natten. Unntaket er hvis du har behov for dette hele tiden.

Hjelp til alminnelig egenomsorg og personlig stell, også kalt personrettet bistand, kan organiseres som BPA. Det samme kan nødvendig praktisk hjelp til rengjøring, praktiske gjøremål i hjemmet og andre husholdsoppgaver.

BPA skal kunne brukes både i og utenfor hjemmet, så tiltak utenfor hjemmet, som for eksempel støttekontakt kan også organiseres som BPA.

Helsetjenester er ikke omfattet av rettigheten til BPA. Kommunen kan likevel legge enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen, hvis det er hensiktsmessig, forsvarlig og du selv ønsker det.

Hvis du trenger hjelp til nødvendig trening eller tilsyn på grunn av funksjonshemning, må lege eller fysioterapeut dokumentere at du har behov for dette.

Hvis du trenger tjenester som krever flere enn én hjelper til stede eller tjenester på natten, har du ikke rett på BPA. Men hvis du har et behov for dette kontinuerlig, det vil si hele tiden, så kan du likevel ha rett til å få organisert disse tjenestene som BPA.

Hvis du kun punktvis trenger to tjenesteytere eller tjenester på natten, vil de timene du har dette behovet holdes utenfor når kommunen beregner om du har rett på BPA.

Kommunen kan likevel velge å inkludere disse timene i en BPA-ordning hvis det er hensiktsmessig, eller vi kan velge tilby deg andre helse- og omsorgstjenester.

Å være arbeidsleder innebærer at du har ansvaret for den daglige driften av ordningen. Dette kan for noen oppleves som litt krevende, men du vil få god veiledning og opplæring av den du velger som arbeidsgiver/leverandør.

Noen av oppgavene du som arbeidsleder må ta ansvar for er å:

• definere dine egne behov
• rekruttere, ansette og lære opp assistenter
• utøve daglig ledelse overfor assistentene
• sørge for at gjeldende lover og regler følges overfor assistenter
• ha prøvetidssamtaler, medarbeidersamtaler og personalmøter med assistentene
• kontrollere timelister, disponere og beregne lønnsmidler/timebruk og driftsmidler
• lage stillingsbeskrivelser og arbeids- og ferieplaner
• håndtere egenmeldinger, sykemeldinger og permisjoner
• håndtere eventuelle konflikter i arbeidsmiljøet
• skaffe vikarer
• delta på kurs i arbeidsledelse

Du må også passe på at arbeidsmiljøet er godt og i tråd med reglene om helse, miljø og sikkerhet. Dette kan bety at assistentene skal ha opplæring om og bruk av riktig løfteteknikk, at de ikke blir utsatt for urimelig fysisk tungt og farefullt arbeid, at du må bruke forflytningshjelpemidler og at du skal sørge for et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Å være arbeidsleder eller medarbeidsleder er en ubetalt rolle.

Hvis du ikke kan være arbeidsleder eller trenger hjelp til dette, kan en annen person få denne rollen. Det bør være noen som står deg nær og som kjenner deg og dine behov. Dette for å sikre at du får være med å bestemme hvordan tjenesten skal være (brukerstyring), samtidig som at ordningen blir driftet godt. For barn under 18 år vil en av foreldrene typisk være arbeidsleder.

Hvis du trenger hjelp til den praktiske delen av arbeidsledelsen, er det noen leverandører som også tilbyr denne hjelpen. For at kommunen skal godta en slik løsning, må vi være sikre på at brukerstyringen din blir godt nok ivaretatt.

Alle som skal være arbeidsleder i en BPA-ordning skal ha opplæring og kurs i arbeidsledelse først. Det er arbeidsgiveren i ordningen som har ansvaret for å gi deg nødvendig opplæring og veiledning både før ordningen starter og underveis.

En BPA-ordning må også ha en arbeidsgiver. Vi bruker ofte begrepet leverandør og arbeidsgiver om hverandre, men de betyr i denne sammenhengen det samme.

Arbeidsgiveren skal ha det overordnede arbeidsgiveransvaret for assistentene. Det betyr blant annet at det er de som ansetter og eventuelt sier opp eller avskjediger assistenter, har ansvar for at arbeidsmiljøloven følges og betaler ut lønn til assistentene.

De har også ansvar for at du får den opplæringen og veiledningen du trenger for å være arbeidsleder. Arbeidsgiver har også ansvar for å tilby kurs og opplæring til assistentene dine.

Du kan i utgangspunktet bestemme hvem du ønsker å ansette som assistent, men hvis du og arbeidsgiver er uenig, har arbeidsgiver det siste ordet. Du kan i utgangspunktet ikke ansette familiemedlemmer eller andre som står deg nær. Grunnen til dette er at det fort kan oppstå uheldige interessekonflikter når du skal være leder for noen som du har et nært forhold til.

Det er kommunen som bestemmer om du kan ansette familiemedlemmer eller andre som står deg nær. Du kan ikke klage på en slik avgjørelse.

Hvis du ikke får tak i vikarer kan du bruke nærstående som tilkallingsassistent i enkelttilfeller, etter avtale med kommunen.

Det koster det samme å ha BPA som om du hadde hatt vedtak om praktisk hjelp i hjemmet. Kommunen kan kreve at du betaler egenandel for praktisk hjelp, som ikke er til personlig stell og egenomsorg.

Det vil si at du må betale for hjelp til husarbeid og renhold, som for eksempel skifte sengetøy, vaske klær, rydde, ta inn og ut av oppvaskmaskinen og vaske gulv, og lignende oppgaver.

Hvor mye egenandel du må betale, kommer an på hvor mange timer du har fått innvilget til disse oppgavene og dine inntekter. Det vil stå i BPA-vedtaket ditt hvor mange timer det kreves egenandel for. Kommunen fakturer egenandelen etterskuddsvis hver måned. 

Du må varsle både helse- og omsorgsavdelingen og leverandøren din om at du ønsker å avslutte BPA-ordningen din. Hvis du fortsatt skal bo i kommunen, må helse- og omsorg, sammen med deg, vurdere hvilke tjenester du skal ha i stedet for.

Hvis du skal flytte ut av kommunen, må du søke om tjenester i den kommunen du skal flytte til. Helse- og omsorgsavdelingen kan hjelpe deg med dette, hvis du ønsker det. Husk å si i fra i god tid og senest innen tre måneder før du skal flytte.

Hvis du ønsker å søke om å få tjenester organisert som BPA, må du levere en søknad til helse- og omsorgsavdelingen.
Her finner du søknadsskjema og mer informasjon om behandling av søknader.

Hvis du fortsatt lurer på noe om BPA ta kontakt med helse- og omsorgsavdelingen.

Hvis du trenger veiledning eller har spørsmål om din eksisterende BPA-ordning, kan du også kontakte leverandøren din.